|
Foto:
Fotofil.no / Hans
Bøvre
En varm sommerdag med fiskesnøret ute og kaffekoppen på motorkassa
har jeg selv erfart å bli overrasket av et snikende uvær - Yanmar
motoren arbeidet hardt for å få skuta med skipper i havn. Du har
lite å stille opp med om du må gå fra borde, ja selv om du er
innaskjærs. Liggende i vannet å kjempe mot bølgene og kanskje i
forsøk på å komme i land i store brenninger er en opplevelse man
håper å slippe.
Forberedelser
Blir du overrasket er det viktigste å beholde fatningen / roen. Å ta
på seg redningsvester er det første du gjør for å forberede et
eventuelt uhell. Det er mange som får motorstopp når sjøen begynner
å rulle. Årsaken til dette er som oftest rusk og rask som ligger i
bunnen av drivstofftanken og som da begynner å bevege seg og raskt
tetter igjen drivstoffilter / dyser. Rengjør derfor tanken ved jevne
mellomrom for å forberede et eventuelt uvær du i løpet av sommeren
eller høsten kan møte.
Redningsvester, som nevnt, skal alltid være om bord, men denne
holder deg kun flytende og ikke i live. Å investere i en flåte er en
rimelig forsikring, men i tillegg til denne anbefales at du utstyrer
en koffert med saker som kan komme til nytte og som du kanskje ikke
finner om bord i flåten. Her kan nevnes: Kniv, førstehjelpsutstyr,
ferskvann, saltvannsdestilator, kondomer : ) (les resten av
teksten), mat, ekstra nødraketter, harpungevær, isipor eller kork,
strikk, hyssing, varme klær / overlevningsdrakt, fiskeutstyr,
nødpeilesender, solbriller (100% UV filter), solkrem,
fuktighetskrem, medikamenter etter behov og lignende. Sist men ikke
minst kan boka "Deep Trouble"av Matt Broze være livreddende å ha i
kofferten.
Varmetap før mat - De
fleste dødsulykker skyldes varmetap
Er det kaldt, vindfult eller du er våt er det viktigere å unngå
varmetap enn å skaffe mat. Vann tapper kroppen for varme 25 ganger
raskere enn luft. Tørrdrakt er absolutt av det beste, og her kan du
investere i for eksempel en eldre dykkedrakt - Mange er å finne på
markedet til en rimelig penge. Videre kan anbefales våtdrakt hvor
kroppen varmer opp vannet rundt kroppen som igjen isolerer.
Reserveklær bør pakkes i en vanntett bag - Baggen flyter og kan
derfor benyttes som et flyteelement.
Selv i tropiske farvann kan du lett dø av varmetap - I kaldt vann er
det kun snakk om minutter.
Spar energi og kav ikke unødvendig for å holde blodsirkulasjonen på
et minimum - Det er feil å tro at å bevege seg raskt hjelper deg å
holde varmen. Frost- eller kuldesmerter i vann kommer svært sjeldent
før hypotermia. Kom deg ut av vannet så snart som mulig: Ovenpå
kantret båt, i land på et skjær eller om bord i ei jolle /
redningsflåte. Har du mulighet til å varme vann eller andre
gjenstander av metall legg disse under armene, på nakken eller
mellom bena i skrittet for best effekt. For å lage "varmeflasker"
kan alt benyttes som er vanntett - Kondomer for eksempel tar lite
plass og fungerer utmerket. Varme steiner fra et bål rullet inn i
klær er en annen mulighet. Er en venn sterkt nedkjølt kan en
mulighet være å grave en grop lik størrelsen på vedkommende og tenne
opp et bål i denne. Når bålet er brent ut og kun glør ligger igjen
dekkes disse med sand og vedkommende legges ovenpå mens du forbreder
neste bål / grop. Ta varm sand fra bål nummer 2 og dekk vedkommende
hvorpå glør legges ovenpå. Pass på at sanden ikke blir så varm at
vedkommende blir brent. Våte klær kan legges i nærheten av bålet
mens du venter på nye glør. De oppvarmede klærne legges mot kroppen
som nevnt. I alle tilfeller av nedkjøling reagerer kroppen med
smerte når denne blir forsøkt oppvarmet og er kroppens signal på at
den trenger varme.
Behandling av offer for nedkjøling avhenger av graden nedkjøling:
-
Mild nedkjøling: 35-33 grader C
-
Moderat nedkjøling: 33-30 grader C
-
Alvorlig nedkjøling: Under 30 grader C
For alle grader av
nedkjøling gjelder det å hindre ytterligere nedkjøling / varmetap:
Beskytt mot fuktighet, ta av våte klær eller pakk tett plast
rundt de våte klærne slik at fordampning hindres og beskytt mot
vind. Beskytt mot ledningstap, isoler rundt pasienten. Dekk til
spesielt hodet.
Mild nedkjøling /
hypotermi 35 - 33 grader:
Symptomer: Fryser og klarer ikke å slappe av, redusert
stemningsleie.
Funn: Bevisst eventuelt lett konfus / forvirret og skjelver.
Blek og kald hud. Høyt blodtrykk og rask
puls / pust. Dårlig finmotorikk og etter hvert grovmotorikk
(kroppsbevegelse).
Behandling: Beskytt mot ytterligere nedkjøling. Aktiv
oppvarming om offeret er bevisst med fysisk aktivitet, varm søt
drikke og eventuelt varm dusj / karbad eller varmeflasker nær
pulsårer og på mage som gir effektiv oppvarming av blodet.
Kameratvarming med hud til hud i sovepose eller annet. Ikke gi
alkohol.
Fysiologi: Kroppen skjelver for å produsere varme og har
opptil 4-6 ganger vanlig oksygenforbruk. Redusert oksygen til
hjernen gir redusert bevissthet. Alkohol hemmer skjelvingen og gir
dilatasjon av perifere kar som kan gi ytterligere varmetap.
Stressrespons med hyperglycemi (høyt blodsukker), økte triglyerider
(form for fett i blodet) og katekolaminer (kan sammenlignes med
adrenalin). Dårlig sirkulasjon i periferien, sentralisering av
varme. Varm opp vedkommende til skjelvingen opphører.
Moderat nedkjøling / hypotermi 33 - 30 grader:
Symptomer: Kan ha paradox varmefølelse der vedkommende for
eksempel kler av seg. Føler seg søvning.
Funn: Redusert bevissthet og ikke skjelving. Fallende
blodtrykk og puls, langsommere pust. Økende stivhet i muskulatur.
Fare for farlige hjertearrytmier, AV-blokk eller atrieflimmer.
Behandling: Beskytt mot ytterligere nedkjøling. Forsiktig
aktiv oppvarming hos de bevisste med varm / søt drikke. Varmeflasker
i lyske, armhulene, hals og mage. Kameratvarming med hud til hud i
sovepose. Ikke alkohol. Ikke varme bad / dusj på grunn av stor
"afterdrop" fare - Se under!. Overvåking av hjerterytme. Fare for
"afterdrop" som kan gi rytmeforstyrrelse. Transport horisontalt
eventuelt i stabilt sideleie. Forflyttes forsiktig som "råttent
egg". Infusjon av varme væsker (40 grader) og 100% oksygen.
Fysiologi: Kulde hemmer Hb i blodet å gi fra seg oksygen til
cellene. Redusert oksygen til hjernen gir redusert bevissthet og
opphør av skjelving. "Afterdrop" er at kaldt blod fra periferien
(hud og armer / ben) blander seg med varmere blod sentralt og gir
fall i kjernetemperaturen - Eventuelt irritasjon på hjertet og
dermed arytmier (rytmeforstyrrelser). Oppbrukte reserver gir
hypoglycemi (høyt blodsukker), viskositeten i blodet øker og kroppen
sirkuleres dårligere.
Alvorlig
nedkjøling / hypotermi under 30 grader:
Symptomer: Bevisstløs !
Funn: Bevisstløs, går mot komatøs (koma). Vanskelig å skille fra
"klinisk død" og skinndød. Dilaterte (utvidede) pupiller, blir
lysstive etterhvert. Langsom pust (ved 20 grader: 2-3 ggr /min).
Stivhet i muskulatur til ca. 27 grader, da blir muskulaturen slapp
igjen. Ødematøs (oppsvulmet) hud på grunn av celleskade.
Hjertearytmier: Atrieflimmer vanlig, størst sannsynlig for letale
(dødlige) arytmier mellom 21-24 grader.
Behandling: Beskytt mot ytterligere nedkjøling. Ikke aktiv
oppvarming hvis ikke pust og bevissthet (livløs). Overvåking av
hjerterytme. Transport i stabilt sideleie og om mulig til sykehus.
Forflyttes forsiktig som "råttent egg". Hjerte-lunge-redning etter
behov / på indikasjon - Lenge!
Defibrilering sjelden vellykket under 28 grader, men kan lykkes.
Behandling: Oksygenbehovet er redusert på grunn av redusert
metabolisme (stoffskifte). Hjernen kan overleve sirkulasjonsstans i
45-60 minutter ved 15 grader. Tromsø har verdensrekorden med
vellykket oppvarming av pasienter med temperatur på 13,7 grader.
En sterkt nedkjølt person kan overleve lang tid hjertestans - Gi
ikke opp !
Ute av
vannet
Beskytt deg mot vinden og om mulig få på tørre klær om du er blitt
våt. Mot vinden bruk hva du har tilgjengelig som for eksempel et
seil. Unngå å drikke alkohol, kaffe og røyke tobakk - Alle reduserer
kroppsvarmen. Fett / olje vil hjelpe deg å holde varmen og spesielt
om du må tilbake i vannet. Personer som har forsøkt ulike
rekordforsøk ved å svømme lengre strekk smører seg inn med fett /
olje.
Foto:
Fotofil.no / Hans
Bøvre
Hull i flåten
Man kan lett drive til havs og skulle du for eksempel være så
uheldig å få laget hull i flåten må dette repareres. Hullet kan
"tettes" med en rund gjenstand av isopor eller kork, trekk flengen
rundt gjenstanden og forsegl med strikk(er) / hyssing. For å unngå
at korken spretter ut av hullet på grunn av lufttrykket kan du
stikke en nål / gaffel eller lignende gjennom det hele som en
sikring.
Sol
Hovedproblemet bak dehydrering er solforbrenning. Om bord i
flåten er ferskvann den mest verdifulle vare. Hold deg i ro for å
unngå svette og beskytt deg mot solen. Skulle du bli for varm ta et
bad, men bind deg selv fast til flåten. En båt på flere tonn driver
raskere i vinden enn du er i stand til å svømme. Våte klær vil
redusere kroppsvarmen og samtidig beskytte deg mot solen. For å
unngå solslag beskytt hode og nakke med våte klær og hold deg i ro.
Hud og saltvann
Saltvann fjerner hudens natulige fettlag. Huden kan raskt tørke
ut og sprekke opp. Som nevnt kan det være behov for å kjøle seg ned,
men unngå å gni huden. Hud som allerede har sprukket opp må ikke
utsettes for ytterligere saltvann. Saltholdigluft er også en faktor
som lett tørker ut huden. Fett og olje smører huden samt isolerer.
Fett er også å finne i sjøfugler. Begynner det å regne samle så mye
ferskvann som overhodet mulig og ta en "dusj" for å fjerne saltlaget
på kroppen. Har du fått værkbyller på huden unngå å klemme hull på
disse da infeksjonen kan spre seg.
Solens refleksjoner i vannet
Mange har med sikkerhet erfart hvor lett man blir brun / solbrent på
vannet som skyldes solens refleksjoner i sjøen. Øynene er også
utsatt i denne forbindelse og man kan lett bli midlertidig eller
permanent blind. Har du ikke solbriller kan du lage noen av passende
materiale (alt hjelper) med kun en smal stripe som du kan se
gjennom. Svulmer øynene opp legg på en lett bandasje under lett
trykk - Ferskvann er i alle tilfeller det beste om du kan unnvære
noe. Bandasjen må ikke ligge på over lang tid.
Ferskvann og dehydrering
Etter hypotermia er dehydrering det viktigste. Som nevnt
tidligere gjør hva du kan for å samle regnvann. Er du utstyrt med
utstyr, manuell pumpe, for å destilere saltvann er du godt på vei
for å overleve. Med slike pumper kan du filtrere fra 1 til 3,5 liter
pr. time. Det er også mulig å destilere saltvann kjemisk. Enkelte
redningsflåter er utstyrt med slike kjemikalier. I alle tilfeller
sov og hvil så mye som mulig. Beskytt deg mot solen, unngå
humørsvingninger, se mot horisonten / stjernene og hold hodet i
ulike posisjoner. Unngå å spise om du er syk eller føler at du er i
ferd med å bli syk. Bruk piller før du blir sjøsyk. Forsøk å legge
press på håndleddet hvor man normalt tar pulsen. Det er ikke mye du
kan gjøre for å unngå det, men faren er oppkast som følge av sjøsyke
med tilhørende tap av energi og væske. Minimum mengde vann for å
holde seg i form er 1 liter hver dag, men det er mulig å overleve på
55 til 220 cl. hver dag - Rasjoner til et minimum. På ulykkesdag
nummer 1 har kroppen fortsatt mye vann så du trenger ikke å drikke
denne dagen. Dag nummer 2- 4 bør du drikke 400 cl. Påfølgende dager
bør du rasjonere fra 56 - 230 cl. hver dag. Sistenevnte vil
selvfølgelig variere med forholdene - Lite eller ingen beskyttelse
mot solen, lufttempratur osv. Under rasjonerende forhold er
symptomer som misnøye, mangel på spytt, sprukne lepper og slapphet
ikke unormalt. Hvis antydning til delerium forekommer må du drikke
mer. Nevnte rasjonering kan være skadelig over en periode på en uke,
men har du lite eller ingen tilgang på ferskvann er dette nødvendig
for å overleve. Når du drikker fukt leppene og gurgle forsiktig før
du svelger.
Bruk brakkvann til vaske eventuelle sår og skylle ansiktet.
Mat og vann
Kroppen bruker forholdsvis mye vann på fordøye mat. Har du lite
vann og rasjonerer unngå å spise. Du kan overleve langt lenger på
vann enn mat. Proteiner krever langt mer vann enn karbohydrater.
Sjøfugler og fisk som du kan fange inneholder mye proteiner og bør
unngås om du har lite vann. Videre krever tørrmat mye vann til å
kunne fordøyes. Spis kun for å unngå total utmattelse og
helseproblemer. Fisk og andre maritime dyr inneholder lite vann, men
kun om du spiser disse omgående og rått - Se Fisk.
Kun en gammel
tro / myte at man ikke kan drikke saltvann !?!
Lite er så frustrerende som å være omgitt av vann på alle
kanter uten å kunne drikke. Alle som uheldigvis har fått drukket
saltvann vet at det er umulig å få i seg et helt glass. Å drikke
saltvann er farlig og kan medføre nyresvikt. Mange professorer
innen helse fraråder på det sterkeste å drikke saltvann
hvilket skal akselererer dehydrering. Det er allikevel en
Doktor Bombard som påstår annet og har overlevd på en flåte i hele
63 døgn over Atlanteren uten mat og vann annet enn hva sjøen gav ham, og er derav
overbevist om at man kan overleve på saltvann - Han påpeker at det
er snakk om å overleve, ikke å komme ut av det hele 100% frisk.
Mange eksperter er, som nevnt, meget uenig med Dr. Bombard på dette området,
men han har tross alt overlevd 63 døgn på havet.....
Det er verdt å merke seg at Dr. Bombard ble syk da han forsøkte å
drikke mer enn 900 cl. med saltvann hver dag over en periode på 5
dager. Etter utallige eksperimenter på flåten, drivende rundt i
uker, kom han frem til den konklusjon at man trygt kan drikke
saltvann, men ikke over 900 cl. hver dag. Sikkerhet gir ikke
alltid god helse, det er mer snakk om hvor mye saltvann et
menneske kan drikke uten å utsette seg for alvorlige
helsekomplikasjoner eller livsvarige helseproblemer. Videre er det
verdt å merke seg at testen var begrenset til kun 1 person selv om
mannskapet på La Balsa ekspedisjonen og Inca folket jevnlig drakk
saltvann. Må du drikke saltvann - Følg Dr. Bombard's anbefaling:
Drikk maksimalt 900 cl. hver dag og begynn så tidlig som mulig - Ikke vent
til du er dehydrert. Om man har mulighet for å drikke ferskvann i
ny og ne vil dette selvsagt forbedre din psykiske og fysiske
tilstand. Når Dr. Bomard ble reddet etter 65 dager hadde han
mistet 25 kilo, han hadde anemi
og var offer for ulike mindre lidelser / sykdommer hvorpå han
raskt ble frisk igjen. Han led ikke av hverken dehydrering eller
skjørbuk. Skjørbuk hadde han unngått ved å spise plankton som inneholder vitamin C og
sukker.
Å drikke saltvann kan kanskje sammenlignes med følgende:
Saltvann inneholder ca. 34.8 g salt pr. kg. sjøvann (3.48 %)
Hver dag drikker du 9 dl. ferskvann, men etter at du har drukket
kvoten spiser du 31,32 gr. havsalt. Kroppens væsker inneholder i
utgangspunktet 9 gr. salt pr. liter.
Hvordan samle regnvann
Over tid vil mye salt krystalliseres på de materialer som
kunne benyttes til å samle ferskvann og da spesielt på seil,
regntøy og plastikk. Om det skulle begynne å regne sørg for å
vaske materialet i sjøen. Selv om du vasker i saltvann vil vannet
fjerne laget med saltkrystaller. Det lille som er igjen av salt
etter vask vil være minimalt - Regner det mye kan du selvsagt
skylle materialet i regnvann før du rigger dette til, men husk at
hver dråpe er kostbar om det først begynner å regne. Alt mulig
utstyr som kan benyttes til å samle vann bør rigges til om natten
eller når du sover i tilfelle regn. Husk å beskytte det vannet du
har samlet mot sjøvann og da spesielt i høy sjø - Kast aldri en
tomflaske eller annet som vann kan oppbevares i. Regnvann kan
videre samles i ulike "utenkelige" lommer så vær oppmerksom. Drikk
hva du kan fra regnet, men har du rasjonert over tid drikk sakte
for å unngå oppkast hvilket er en normal reaksjon. Det første
vannet du samler opp kan som nevnt være litt saltholdig og om
mulig lagres dette adskilt fra øvrig drikkevann du klarer å samle
under et regnskyll. Brakkvann kan, som nevnt, benyttes til å vaske
sår, fukte øyne og lepper. Fyll opp ting som normalt flyter - Til
og med de ulike oppblåsbare rom på flåten kan benyttes hvilket kan
øke stabiliteten. Vannet kan hentes ut etter behov med en snorkel
eller en slangestuss, vær kreativ. Skittent vann samlet på flåten
er som regel ufarlig å drikke, men smaken kan forårsake oppkast.
For å unngå oppkast kan vann opptas analt.
Etter en lengre periode med dehydrering krymper magesekken
inn og har ikke plass til mye vann. For å fylle deg opp kan du
oppta inntil 0,57 liter analt. I tilfelle av alvorlig dehydrering
vil kroppen raskere ta opp vann analt. Denne metoden har reddet
mange erfarne sjøfolk. Bruk ikke saltvann analt.
IS
I polarområdene kan man lett skaffe til veie is fra isfjell
eller isflak på overflaten. Dersom isen er gammel (et år) så er
den som regel blå-grå i farge og har da mistet sin
saltkonsentrasjon. Isen kan enten smeltes i sola for så å
drikkes eller kun suge den i seg, men smak på isen først for å
være sikker på at den ikke er saltholdig. Rim, frost eller
kondensering av luft på flåten eller annet om bord kan også
benyttes. Er det veldig kaldt kan du fryse saltvann i ulike
beholdere - Saltet vil fryse sist og konsentrere seg i midten.
Du kan så bryte av sidene rundt senter og få lavt saltholdig
vann.
Fisk
Fisk og andre maritime dyr har væske i
kjøttet, men husk at dersom du har lite vann krever proteiner mer
vann enn du er i stand til å hente ut - Det vil si spise fisk /
kjøttet og drikke blodet. Fisk har også små mengder med lite
saltholdig væske samlet i øynene. Vær ikke redd for å spise rå fisk
- Japanerne med deres Sushi er et godt eksempel. Koking / steking
dreper mulige parasitter, men en sunn og frisk fisk er ufarlig å
spise rå. For å finne væske kutt fisken i to og bryt rygghvirvlene
fra hverandre og sug i deg den væsken du måtte finne. Inca
folket skal ha tygget på fisk for å få ut vannet. Mannskapet fra La
Balsa ekspedisjonen skal videre ha overlevd på å presse fisk i klær
for å utvinne vannet etter å ha fjernet blodet. De skal videre ha
sugd i seg væsken fra fiskeøyne og bena i fisken.
Fiske
Alt kan benyttes som fiskeutstyr slikt som line / hyssing / snor fra
klær og annet utstyr. Kroker kan lages av metall, plastik, ben osv.
Natta er som oftest den beste tiden å fiske på. Mange fisker blir
tiltrukket av lys, men også flåten i seg selv og hva som måtte drive
i sjøen. Rundt / under drivved, tang, plastikkbøtter eller hva det
måtte være samles småfisk som skydd mot rovfisk. Fester du noe på
slep etter flåten vil det med stor sansynlighet samles småfisk og /
eller større fisk. Enkelte fiskearter / rovfisk følger hva som måtte
drive i sjøen i håp om at mindre arter skal søke skydd. Har du ikke lommelykt
eller annet som kan gi deg lys slikt som et bål forsøk å reflekter
lyset fra månen ned i sjøen. Har du forulykket i de sørlige farvann
hvor det kan forekomme hai er deres hud meget ru og kan ofte fanges
med hendene - Helst da de som er minst : ) Flyfisk finner vi ikke i
våre farvann, men du kan allikevel forulykke med seilbåten på en
jordomseiling. Denne type fisk finner man ofte på dekket eller om
bord om morgenen. Flyfisk går i stim, blir tiltrukket av lys og du
kan derfor være i stand til å fange mange om gangen. Bruk ved
sistnevnte hvitt seil eller annet materiale som er lyst selv midt på
dagen. De vil fly direkte inn i seilet og falle svimeslått ned på
dekket eller om bord i flåten. Videre kan nevnes om sydlige farvann
at de fleste fisker man kan fange til havs er spiselige. Giftige
fisk oppholder seg langs kysten, i korallrev, rundt rev og lignende.
Giften er å finne i lever og i de indre organ. Er du i tvil spis en
liten megde av kjøttet og vent noen timer før du spiser mer av samme
type fisk. Organer du ikke spiser kan benyttes som agn. Enkelte
organer inneholder olje som kan smøres på huden. NB: Koking vil øke
giftinnholdet i fisken. Fisk som ikke spises med en gang bør
benyttes som agn eller kastes. Fisk blir raskt dårlig og du bør ikke
risikere å bli syk eller oppkast som igjen resulterer i tap av
energi og vann.
Fisker du mer fisk enn du kan spise sett i forhold til tilgangen på
vann kan denne tørkes hengende i solen. Du kan også kutte fisken i
tynne skiver og tørke den utover et seil eller på taket av flåten.
Fisk med høyt fettinnhold vil sannsynlig bli ødelagt før det rekker
å tørke. Husk at tørket mat krever mer vann.
Vitaminer
Gamle sjøfolk var i den tro at sjøen ikke kunne gi dem nok
vitaminer, og lagret derfor store mengder frukt og vegetabilsk mat.
Løk har alltid vært populært blandt sjøfolk da de inneholder mye
vitaminer og om lagret tørt kan holde seg meget lenge. Dr. Bombard
beviste sin teori - Sjøen kan gi en mann nok mat og riktige
vitaminer for en lang periode. Fisk inneholder proteiner og vitamin
A og D. Lever fra fisk inneholder som oftest vitaminene B1 og B2,
men vær varsom da fiskelever fra enkelte fisker kan inneholde gift,
mens andre har en meget høy konsentrasjon av vitamin A som også kan
være giftig. Vitamin C og sukker er å finne i plankton.
Fugler
Alle sjøfugler kan spises og kjøttet kan spises rått, kokt,
stekt eller tørket. Fugler kan sette seg på flåten for å hvile
eller sirkle rundt deg i håp om mat. Du kan fange dem med hendene,
slå dem ut med en åre, skyte dem med et harpungevær eller annet
våpen, fanges med et nett eller benytte en snare. Men i alle
tilfeller - Hopp ikke til sjøs i ekstase i et forsøk på å fange en
eller på annen måte hente inn fangsten uten å ha bundet deg fast i
flåten, som nevnt kan denne drive raskt av gårde. Fjærene kan også
benyttes som isolasjon under klærne om det er kaldt. Benene
inneholder næringsrik benmarg. Beste måten å drepe en fugl på er å
holde den i vingene med den ene hånden og rundt halsen med den
andre - Gjør et raskt rykk ned og opp igjen slik at nakken
brekker. Pass på at fuglen er død slik at den ikke flyr av gårde i
et uoppmerksomt øyeblikk.
Plankton
Plankton er meget næringsrikt og nødvendig for å hindre
skjørbuk. Plankton er å finne på overflaten om natta. Et nett med
små hull som trekkes etter flåten vil fungere utmerket slikt som
myggnett og finmasket stoff av bomull. Klær vil fungere, men et
sjøanker er et ferdig laget planktonnett. Plankton lukter vondt,
men smaker ikke deretter ; )
Sjøgress
Sjøgress eller alger blir benyttet i mange Japanske
restauranter. I tillegg til at de er smakfulle er de fulle av
proteiner, karbohydrater, vitaminer og mineraler. Alger som du
eventuelt finner i ferskvannspytter (grønne og blå), kan være
giftige. Spis ikke tørket sjøgress som er skylt i land på
strender. I de fleste farvann kan sjøgress samles inn fra
vannflaten. Det er mange typer sjøgress og de du måtte finne i
åpent hav kan være tøffe å spise rå eller i det hele tatt å spise.
Sjøgresset kan tørkes i solen eller i varmen fra bålet. Enkelte
tykke sjøgressarter krever at de blir kokt for å fjerne en
naturlig limtype som benyttes mye i papirindustrien. Og igjen -
Sjøgress krever forholdsvis mye ferskvann til fordøyning.
Signaliseringsutstyr
Her er det mye å velge blandt - Den enkleste form er et speil
eller fløyte. En nødpeilesender er en nødvendighet om man ikke
ønsker å drive rundt i en "evighet". I tillegg til at den sender ut
et internasjonalt nødsignal indikerer den også din posisjon. Andre
aktuelle signaler er nødraketter, ulike reflektorer, VHF radio etc.
Alle typer signaliseringsutstyr er viktige, men det er ikke alltid
at den personen som er best utstyrt som er best forberedt. I en
overlevelsessituasjon er det avgjørende å tenke og handle etter de
situasjoner som oppstår. Dr. Bombard beviste hvordan man kunne
overleve i 63 døgn uten noe.
Overlevelse handler om å sloss og inneha troen på livet. Sterk
mentalitet er det viktigste utstyret.
Foto:
Fotofil.no / Anne
Olsen-Ryum
Land i sikte !
Driver du mot eller langs land må du være forsiktig. Alle
sjøfolk vet at det er ikke er på det åpne hav faren er som størst,
men i nærheten av land eller klipper. Vær på vakt for steder hvor
sjøen bryter og /eller klippeformasjoner. Velg sand fremfor fjell.
Er du på losiden kan det være avgjørende om du forsøker å padle
rundt til lesiden for å finne passende illandstigningssted. Du må
videre stille deg spørsmålet - Er øya verdt å gå i land på ? Det kan
være at du har det bedre der du er. Er øya ubebodd kan det være
større sansynlighet for at du blir funnet der du er - Det vil si på
havet av skip som ikke går i nærheten av land. Kan du vente gå ikke
i land om natten. Driver du i land på steinete grunn ta på
beskyttende klær /sko og glem ikke redningsvesten. Svømmer du eller
på annen måte må forlate flåten samt har på deg redningsvest kan det
være lettere å svømme på ryggen. Bølger slår mot land i serier og da
ofte i tallet 7, forsøk å time illandstigningen slik at du kun må
sloss mot de minste bølgene. Blir du kastet mot land av bølgene så
svøm med bena først. Forsøk ikke å surfe på de store bølgene, men
dykk inn i dem i motsatt retning. Når bølgen(e) har passert svøm så
mot land igjen. Er du om bord i en flåte eller jolle med mulighet
for å padle ro hardt mot stranda mellom bølgene og padl så hardt du
kan bakover når bølgen bak tar deg igjen. Igjen unngå å surfe da du
kan kappseile. Har du laget, eller har et sjøanker, la dette holde
deg igjen. Det vil hjelpe deg og flåten til å holde samme retning i
bølgene og muligens unngå en eventuell kappseiling. Hopp ikke i
sjøen, men bli i flåten inntil du er i land. Driver du fra land er
du trolig i en strøm, forsøk ikke å kjemp i mot. Slike strømmer er
som oftest ikke store / brede, og forsøk derfor å padle eller svømme
parallelt med land inntil du er fri fra strømmen. Vel i land og det
viser seg at øya er ubebodd så er du nå i en annen nødssituasjon for
å overleve på land.
Signaler på at du er i nærheten av land.
Drivende vegitasjon eller trevirke.
Fugler flyr som oftest ut mot havet om morgenen og returnerer om
kvelden.
Fugler viser ofte retningen mot land.
Vind blåser i hovedsak mot land om dagen og fra land om natten.
Skittent vann kan indikere land - Vann fra en større elv.
Lys i horisonten om natten kan være fra en by.
Cumulus / Haugskyer formes som oftest over land.
Skyer samles som oftest over land.
Mentalitet
Gir du opp har du tapt - Mange er reddet som burde vært døde.
Eneste årsak til at de fortsatt er i live er at de har nektet å gi
opp.
MaritimStart |
