Slingrekjøl: Passiv anordning anbrakt i slaget på begge sider for å dempe slingring.

Slingring: Et fartøys bevegelse om sin lengdeakse ved vekselvirkning mellom sjøgang og dynamisk stabilitet (rulling).

Slipp: I gamledager ble store som små båter trukket opp på land, eller sjøsatt med hjelp av glatte tømmerstokker, dette systemet ble betegnet som slipp. I dag blir betegnelsen slipp benyttet på "opptrekksvogn" for båt eller som betegnelse på en slakk bakke ut i vannet hvor man kan sjøsette båter på tilhenger.

Slipp-prosent: Se "Propellslipp".

Slør: Seile med vinden inn fra siden. Kommer vinden rett inn fra siden (tvers om babord / styrbod) kalles skarp slør. Skrått bakfra kalles rom slør.

Spant/Spanter: Innvendige ribber i et skipsskrog som den ytre kledning (huden) er festet til, strekker seg fra kjølen til overkant skipsside.

Spleise: Sammenføying av to tau eller wire som flettes inn i hverandre. Ved øyespleis fletter du tauet inn i seg selv igjen.

Spill: Dreibart apparat til innhiving av anker fortøyninger ol.

Spinnaker: Stort forseil som brukes på seilbåter i medvind.

Spolingen: Det V-formet sporet som er laget for at hudplankene skal bli delvis innfelt i stevnet.

Spring: Er høyden på dekket mot endene større enn på midten, blir denne forskjellen kalt spring. Kan også være endel av fortøyningsarrangementet.

Spygatt: Åpning i skutesiden til avløp for vann på dekk.

Stabilitet: Et fartøys evne til å rette seg opp igjen. Se ”Rank og ”Stiv”

Stag: Tau eller Wire som stiver av en mat i langskipsretningen. ( se vant og bardun). De stagene seilene settes til, får navn etter seilet (fokkestag, klyverstag osv). ”å gå over stag” betyr å vende med forstaget mot vinden altså å vende gjennom vinden.

Stage av: Festing av mast ved stag og vanter.

Stamp: Et fartøys bevegelse om tverraksen i motsjø.

Stand by: Være klar ved anløp og avgang. ”Stand by for and aft”.

Stedlinje: Ved f eks å peile et objekt, får vi en stedlinje, en linje vi vet fartøyet befinner seg i. 
(Se Krysspeiling).

Stepp: Skråstilte spor som løper fra vannlinja og ned mot kjølen. Stepp i skroget sørger for økt lufttilgang under aksellerasjon samt gir økt toppfart dersom båten uansett fart går med lang våt flate - Ref. en rekke offshorebåter.

Stikk: Brukes ofte feilaktig som fellesbetegnelse for knop/stikk. Det heter stikk når vi forbinder to tauender med hverandre.

Stilken: Det området av akterstevnet hvor propellhylsen vanligvis kommer ut.

Stiv: I forbindelse med stabilitet: fartøyet har vanskelig for å krenge.

Stopptørn: Godtgjørelse for vakt ved havneligge EO, lugarvakt eller beredskapsvakt i sjøen - vaktgodtgjørelse til maskinister utover ordinær arbeidstid på skip med periodevis ubemannet maskinrom.

Stormsuppe: Kjøttsuppe.

Strekkfisk: Strammeinretning for bl a vant og barduner.

Stræver: Et tau som går fra (f.eks.) en Stelling på baugen eller hekken, og har som oppgave å holde Stellingen inn til baugen/hekken når det sitter folk på Stellingen for å male. Det går to strævere fra Stellingen, en i hver retning forover og akterover.

Stue: Plassere utstyr og last på en bestemt plass og måte ombors for så å surre det.

Styrt: Dusj.

Surre: Sikre last og utstyr ombord i fartøyet. Med tauverk, wire eller kjetting.

Styrbord: Et fartøys høyre side sett aktenfra.

Styrbord halser: Seilets stilling når halsen er til styrbord for skjøtehornet. (Vinden inn fra styrbord)

Støtene: Skjøtene i hudplankene, altså der hvor endene av 2 hudplanker møtes.

Stående rigg: Alt av tau og wire som stager mastene (stag, vant, barduner).

Svai: Å ligge på svai betyr å svinge fritt for strøm og vind rundt et anker eller en bøyefortøying.

Svinryggen: Den delen av skansekldningen helt forut - Helt fremme ved stevnen. Svineryggen er ofte pent utformet. Dersom der ikke er skansekledning, men for eksempel bare løftet bakk og rørrekker, så vil svineryggen ligge direkte på skandekket.

Svivel: Dreibar innretning av metall som hindrer at det blir tørn i tauverk eller kjetting.

Så: Dragsug  i sjøen, vannet skyller ut og inn over lannet.   

Til toppen !  

Takle:  Surre en tauende slik at den ikke slår seg opp, eller gjøre et seilfartøy klart til å seile.

Targa bøyle: En lanternemast som går over styrehustaket fra side til side.

Terrestrisk Navigasjon: Den delen av navigasjonen  som benytter land og  sjømerker til posisjons- bestemmelse.

TEU: Twenty-foot Equivalent Unit, standard container på 20 x 8 x 8 fot

Thruster: Styrepropell, oftest plassert i baugen for sideveis korrigering.

Tilje: Løst dørkbord/plate i åpen båt.

Tiljer: Små lemmer til å gå på i bunnen av båten.

Tofte: Tverrstilt planke, sitteplass i åpen båt.

Tofte: Liggende bord for avstivning av båten og samtidig er seter.

Tomme: Lengdemål 1 norsk tomme = 26,15 mm, 1 engelsk tomme (inch) = 25,4mm 12 tommer = 1 fot (foot), 6 fot = 1 favn (fathom)

Trallverk:  Trerist av smale lister.

Trekk: Fast sum, del av hyre, som sendes til bank eller familie hjemme.

Trikker: Skipselektriker.

Trim: Et fartøys stilling om egen akse i  forhold til vannflaten.

Trimme: Justere seilet for å utnytte vinden best mulig.

Trosse: Brukt om tauverk med diameter 25 m.m. eller mer.

Trutne: Når en trebåt har ligget en lengre periode på land har treverket/bordgangen som oftest tørket opp med tilhørende sprekker. Ved sjøsetting lekker båten vann. Båten blir liggende i sjøen etter sjøsetting, gjerne i kran, men med ettersyn og automatisk lensesystem. Bordgangen trekker til seg sjøvann og sveller som igjen tetter sprekkene - Båten trutner.

Tryseil: Stormstorseil

Tørne til: Begynne å arbeide.

Tørne ut: Stå opp.  

Til toppen !

Umbilical: Dykkeslange forsyner dykker med luft, samt kommunikasjon til overflaten.  

Til toppen !

Vant:  Tauverk eller wire som støtter opp en mast sideveis.

Varde: Et sjømerke, oftest av stein.

Varpanker: Mindre anker brukt til forhaling av et fartøy.

Vaterbord, vaterbordsplate: Ytterste bord, planke eller plategang i dekket, kalles dollbord på åpne båter.

Ventil: Avstengnings- og reguleringsanordning for væsker og gasser i rørledninger og beholdere. Består i alminnelighet av et ventilhus med et ventilsete som ventillegemet tetter mot ved avstengning. Ventil på skip er en rund åpning i skipssiden, dekket med en tykk glasskive med hengslet metallinnfatning. Tidl. kalt koøye.

Vindmann: Anordning, gj. en trekt som brukes for å lede vind/trekk inn i et rom, for eksempel en lugar.

Vindrose: Diagram som fremstiller vindforholdene på et sted. En vanlig form er en sirkel der den prosentvise hyppighet av vindstille er angitt. Inn mot sirkelen er det tegnet piler som markerer vindretninger i kompasstreker el. grader. Pilenes lengde er proporsjonal med observert hyppighet av vind fra vedk. retning. Også betegnelse for kompassrosen.