Elektro om bord

Det elektriske anlegget om bord i båt får alltid røff behandling:
Vibrasjoner, slag, korrosjon/irring, saltholdig luft, lange vintre med mye kondens med mer.
Det er derfor viktig for enhver skipper å kjenne til det elektriske anlegget om bord: Hva går hvor, er kablene med tilhørende sikring riktig dimensjonert, finnes det dårlige/svake koblingspunkt og tilstanden til batteriet. Lanterner som virker er meget viktig og ikke minst at det er minimal fare for kortslutning om bord som igjen kan føre til brann og/eller eksplosjon i kombinasjon med drivstoff-/gasslekkasje, irritasjon når installasjoner om bord ikke virker og ikke minst motorstopp. Mange har sikkert opplevd et "kråkereir" av kabler om bord i mange båter. Skal du reparere noe, mangler det alltid noen centimer med kabel for at du skal kunne få enheten ut av hullet dette er montert i osv. Vi skal her gi noen nyttige tips til hvordan du kan forbedre eller kjenne til ditt elektriske anlegg om bord og vi begynner med kartlegging.


Highperformance 260 - Her er det lagt klar en ekstra kveil med kabel ved alle elektriske
installasjoner slik at man lett kan få enheten ut av hullet for skifte / reparasjon.

Kartlegging av det elektriske anlegget
Dersom du ikke er så heldig at tegning kan innhentes fra gjeldende båtbygger står du ovenfor et tidkrevende arbeid. Det er kun en ting å gjøre: Begynn med batteriet/batteriene, følg ut de ulike kablene og noter ned alt på et stykke papir. Det kan i tillegg til kvadrattykkelse på kablene også være hensiktsmessig å skive ned lengden på hver kabel.
Lag så en oversiktlig tegning utfra hva du har notert samt hvilke feil/mangler du finner underveis: Dårlige koblinger, feil størrelse på sikring osv.
Her kan du se et enkelt eksempel på hvordan det kan gjøres i programmet Word.

Oppgradering
Dersom du finner dårlige koblingspunkt med tilhørende mulighet for dårlig kontakt skiftes disse.
Ofte finner man dårlige punkter/det svakeste leddet hvor sammenkoblinger er foretatt og da ofte med bruk av såkalte kabelsko - Kabelsko er en betegnelse på mange ulike koblingsmåter. Kabelskoene finner du som oftest i ulike farger etter diameteren/antall kvadrat som "skoen" skal benyttes på. Vi anbefaler kabelsko fra Ancor. Disse er spesiallaget for båt og har blandt annet en krympestrømpe med lim som isolasjon. Etter at denne er klemt til/festet til kablen varmer man isolasjonen med en varmepistol. Varmen medfører at isolasjonsstrømen krymper, limet smelter og man får en hermetisk tett kobling.
 

Den største faren for overbelastning/varme/brann får man dersom kablene er for små i forhold til antall ampeer som går igjennom kabelen samtidig som kabelen ikke er sikret med sikring eller at sikringen er for stor i forhold til kabelen. Alle kabeler fra ulike leverandører har sine spesifikasjoner. Dersom du for eksempel velger kabler fra WIC, fortinnede kabler som er myke og fine (flertrådet), kan disse klare en høyere strøm i forhold til antall kvadrat sammenlignet med mange andre kabler. Som nevnt er denne type kabler myke, lette å arbeide med og ikke minst at de tåler "skarpe" svinger. Hva gjelder sistnevnte er det uansett viktig at kablene ligger godt uten fare for slitasje mot skarpe kanter og at disse er lagt i fine kurver.
Når du skal velge kabel i antall kvadrat med tilhørende sikring er det særdeles viktig at disse står i forhold til hva "som er i andre enden" og hvor mange ampeer (hvor mye strøm) denne installasjonen trekker.
Formelen er enkel og som følger:
P = V X I    ( Alternativt P = U X I )
Hvor P = Effekt og måles i antall watt, V = Antall volt og I = Strømmen målt i ampeer.
Dersom kjøleskapet er på f.eks. 30 watt og du har et anlegg på 12 volt gir dette følgende regnestykke
30 = 12 X I     ->     I = 30 / 12 = 2,5 ampeer
Kabelen som benyttes bør som en "tommelfingerregel" alltid klare mer ampeer enn den skal belastes med, men at denne igjen/kursen er sikret med en sikring på 3 ampeer. Sikring i riktig størrelse forhindrer skade/varmegang i kabelen samt at kjøleskapet, i dette tilfellet, ikke skades/ødelegges ved en kortslutning.

Tape hører ingen steds hjemme om bord i båt. Når tape utsettes for varmt/kaldt/fuktig vær over lengre tid mister limet funksjonen og resultat er en klebrig klump. Kablene skal festes/henges opp med såkalte strips - Stram ikke til for hardt. Strips fåes i alle lengder og farger, men hovedsakelig i fargene hvit og sort. Fra de aller fleste leverandører er hvite strips til innendørsbruk, mens sorte er beregnet for utendørs bruk og anbefales derfor om bord i båt.

Kortslutningsstrøm
Du tror det ikke før du får se det, og det er kun en riktig dimensjonert
sikring som hindrer deg i å oppleve det.
Ohmslov: V = R X I hvor V er spenningen, R er motstanden og I er strømmen. Når en kortslutning oppstår er motstanden minimal - Den interne motstanden i kabelen samt i batteriet er tilnærmet lik null.
Vi setter R = 0,001 som gir følgende regnestykke:
12 = 0,001 X I   ->   I = 12 / 0,001 = 12000 Amp.
Er du heldig brenner kabelen av før annen skade skjer eller brann oppstår. 

Jord-/ledning
Alle metalldeler til brenselssystemet, fra påfyllingsbeslag via rør, slanger, til tank m.m. skal være skikkelig jordet med en separat, flertrådet jordkabel til motoren. Generelt skal du ha felles jord på ALLE installasjoner om bord - Gjelder også start- og forbruksbatteri(er).

Hovedstrømsbryter
Hovedstrømsbryter som kopler ut alle elektrisk drevne apparater, også startmotoren, skal monteres så tett etter batteriet som mulig på plusskabelen. Før strømbryteren skal sikkerhetssystemet koples inn, for eksempel automatisk lensepumpe, tyverialarm og gassvarsler. Disse må da utstyres med separate sikringer.
Husk å velge en hovedstrømsbryter som er dimensjonert for motorens startstrøm og/eller
samlet forbruk om bord.

Ladestrøm - Ladespenning

Ladespenningen kan du måle med en fluke av rimelig type. Sett måleinstrumentet på likestrøm (12 og 24 volts anlegg) og mål på f.eks. batteripolene når motoren går. Spenning måles i antall volt og 14,4 volt er fin ladespenning, men ladestrømmen er også viktig. Dersom ladestrømmen f.eks. er på kun 7 ampeer er det ikke mye du kan trekke før du tapper batteriet mer enn det lades. En ladestrøm på over 30 amp er bra i de fleste tilfeller - Avhenger av turtallet på motoren som igjen driver dynamoen. Sistnevnte kan "sammenlignes" med dynamoen på en sykkelen - Desto fortere dynamoen løper, desto høyere spenning som igjen gir mer strøm og sterkere lys. Ladestrømmen kan måles ved at du bryter/åpner kabelen til batteriet og måler strømmen som går i gjennom. NB: De aller fleste fluke'ene (måleinstrumenter) kan kun måle maksimalt 10 ampeer. Har du et mer kostbart instrument kan du måle feltstyrken rundt kabelen uten å åpne kretsen.

Det er 2 typer instrumenter du kan installere for å ha full kontroll på ladespenningen / ladestrømmen:
1. Ett ampeermeter, som måler ladestrømmen og

2. Ett voltmeter som måler ladespenningen.

Bildet over viser et voltmeterpanel hvor du også har mulighet til å måle spenningen på de ulike "batteribankene" - Du kan for eksempel ha 2 forbruksbatterier (Bank 1 & 2) og ett startbatteri (Bank 3).

Kampen om elektrodene
Noen metaller ruster (Fe) og andre irrer (Cu), metallet reagerer med stoffer i lufta i kombinasjon med fuktighet og resultatet er irring eller rust - Begge deler "spiser" på metallet og svekker koblingen/metallet.
Hvordan forhindre irring:
Som nevnt hindrer man irring dersom man som anbefalt bruker kabelsko med tilhørende krympestrømpe og lim. Koblingen blir hermetisk tett slik at luft og/eller fuktighet ikke slipper til. På åpne koblingspunkt anbefales 5-65 eller kanskje bedre kjent som "Verktøykasse på boks". Oljen løser opp og hindrer videre irring, men dette må gjøres med jevne mellomrom da oljen etterhvert tørker ut og mister sin effekt. Galvanisk tæring spiser metaller og skyldes lekkasjestrøm fra batteri eller det elektriske anlegget forøvrig. Denne tæringen er mange ganger sterkere enn naturlige galvaniske tæringen - Se nedenfor. Derfor er riktig isolasjon av det elektriske anlegget igjen viktig.
Galvanisk tæring - Galvaniske strømmer
Dette er et stort kapittel i seg selv, men vi skal omtale de viktigste punkter:
Galvaniske strømmer spiser opp metaller om bord i båten. Metaller reagerer med elektrolytter og saltvann/sjøvann er en elektrolytt. De galvaniske strømmene angriper alltid det svakeste metallet først og det er derfor sinkanoder monteres på ror, drev, propellaksel og lignende. Sinkanoden skal ofres fremfor annet metall og har derfor fått tilnavnet "Offeranode". Galvanisk tæring kan variere meget fra båt til båt avhengig av
ulik mengde metall i kontakt med sjøvann av forskjellig kvalitet, men som nevnt gjelder alltid regelen "det svakeste metallet spises først". Pass derfor på at sinkanodene skiftes ved jevne mellomrom.
I den galvaniske serien er sink det mest aktive metallet fremfor for eksempel jern og messing.
Produsent av blandt annet sinkanoder: Marcussen Metallstøperi AS

Batteriet
Du kan velge batterier som krever vedlikehold og blandt batterier som er vedlikeholdsfrie. Batterier som er vedlikeholdsfrie trenger ikke ettersyn hva gjelder vannivå og syrevekt. Syrevekt måles med et spesielt "måleinstrument" hvor du suger opp noe av vannet og hvor en "dupp" viser gjeldende syrevekt. Spar ikke på pengene når det gjelder batterier - En ferie med startkabler og et lenger opphold enn planlagt på en øde øy kan raskt spolere store deler av ferien. Det anbefales at man i større båter installerer egne "forbruksbatteri(er)". Sistnevnte batteri(er) brukes til alt annet enn til start av motoren. 
Her kan du se et koblingsskjema over hvordan Øyvind Sørensen har gjort det om bord i sin Plattgatter.
Batteri(ene) skal være fastmontert, helst i en syrebestandig boks, på et sted som er godt ventilert. Ved lading avgir batterier en eksplosiv damp - Hydrogen. Derfor er det lite klokt å plassere dem i motorromet. Hvis det er flere batterier (mer enn 415 Ah ved 12 volt, 208 Ah ved 24 volt) skal disse være plassert på separate steder med ventilasjon til åpen lufting uten at luftsirkulasjonen hindres.


Rødt Optima - Vedlikeholdsfritt gelebatteri.
Bildet er tatt om bord i en Highperformance 260

Generelt:
Brytere, sikringer eller koplingsbokser osv må ikke installeres i motor- eller tankrom. Elektriske ledninger skal være mangetrådet og tåle vann, olje og bensin samt monteres/legges, som nevnt, slik at de ikke utsettes for mekanisk slitasje eller strålingsvarme fra motor, avgassystem, varmeanlegg osv.

Elektriske tilkoplinger til motoren skal kontrolleres regelmessig slik at det ikke oppstår
dårlig kontakt med gnistdannelse som følge.

Montering i lavtliggende partier bør unngås. Lekkasje av vann eller brensel kan forårsake kortslutning. Elektrisk nød- og sikkerhetsutstyr bør monteres slik at forsyningen ikke påvirkes
om båten skulle ta inn vann.

Gassinstallasjoner og gass fra bensin-/dieselolje
Gass og gass fra bensin og dieselolje blir brann-/ekspolosjonsfarlig i kombinasjon med oksygen. Nevnte gasser er tyngre enn luft. Derfor renner den ned i båtens lavest liggende deler hvis den lekker ut. Hvis den trenger inn der det er åpen flamme, lysbue, kortslutning eller annen form for gnistdannelse er det stor fare for eksplosjon. Motoren, som vanligvis er plassert lavt, kan antenne gassen ved for eksempel gnistdannelse i generatoren eller startmotoren.

Landstrøm, 220 volt
I takt med at vi skaffer oss flere og større elektrisk drevne apparater, er landstrøm blitt stadig mer vanlig om bord. Det er behagelig å kople seg inn på nærmeste strømsentral når man har lagt til havn. På denne måten unngår man å "ligge og lade" med egen motor/generator. Landstrøm skal alltid installeres av fagmann. For å forhindre den galvaniske strømmen å spise opp drev, aksler, ror, motorer, bordbeslag osv., må det installeres en skilletransformator. Dette fordi båtens utstyr ikke skal ha kontakt med nettstrøm/vernejording fra land. De fleste moderne elektroniske batteriladere har i dag innebygget skilletransformator. Ta kontakt med din leverandør. Dersom du installerer landstrøm i båten, må anlegget også være utstyrt med en jordfeilbryter.

VHF

Husk brannslukningsapparat - Selv den best kan gjøre feil
En brennende båt eksploderer ikke
Etter tenning, selv om den har vært sterk, brenner båten uten risiko for eksplosjon. Når en brenselslange brenner, flammer ilden kraftig opp, men det skjer ingen eksplosjon. Dersom det finnes gass om bord må hovedventilen stenges og flasken beskyttes mot oppheting. Hvis ikke dette går, skal flasken føres ut i sikkerhet. Den eksploderer ikke, men sikkerhetsventilen kan åpne seg og gassen som strømmer ut begynne å brenne. Strålingsvarmen så lenge båten brenner er betydelig. Dersom brannen er omfattende må man være klar til å hoppe i sjøen. Må man hoppe, bør det skje på vindsiden. Flytevester er en selvfølge. Dersom det finnes redningsbøye/livbøye om bord, kast den ut før du hopper. Hold deg i nærheten av båten, da blir du lettere oppdaget - Se forøvrig Sjøvett.

Sjekkliste før du forlater båten

* Drivstofftank med tilhørende slanger/rør - Ingen gassalarmer. Steng/kontroller kranen for hvert enkelt gassdrevet apparat samt selve gassbeholderen..

* Løse tanker fylles ikke om bord.

* Batterier står godt fast.

* Alle elektriske installasjoner fungerer - Ingen sikringer er gått - Om så er tilfelle finn feilen og sett ALDRI inn en større sikring for "å løse problemet".

* Hovedstrømbryter(e) er avslått

* Ta med deg personlig løsøre av verdi med deg hjem - La ikke noe ligge "til utstilling".

Før start:
Ingen gassalarmer.
Ventillere motorrommet minst 2 minutter før start.

MaritimStart - Startsiden for de båtintresserte.